Drektighet, valping og valpenes utvikling

Drektighet, valping, valpenes utvikling
Drektighet, fostrenes utvikling, fødsel og valpenes utvikling.
 
Hunden går i gjennomsnitt drektig i 61 til 65 dager regnet fra første paringsdag.
 
Ormkur i forbindelse med drektighet
Tidligere skulle en gi ormkur både før parring og under drektigheten. Det er nå (2012) anbefalt å gi ormkur ca 3 uker før valping og 3 uker etter valping sammen med valpenens første kur. Dette fordi det kan ligge ”sovende” egg hos tispen som blir ”aktivert” ved drektighet. Det er derfor igjen vits i å ta kuren før parring.
 
Drektighet
Ei tispe er drektig i gjennomsnittlig 63 (61-65) dager. Store kull og tisper av mindre raser kan ha litt kortere drektighetstid. Det er lurt og få vite hvor lenge moren til din hund gikk med valpene, dette kan gi en pekepinn på når du kan forvente dine valper.
Det er viktig at tispa er i normal aktivitet, får normal mosjon og ikke blir overvektig.
Tispa skal være i normalt hold under hele drektigheten. Mot slutten av drektigheten bør hun ikke veie mer enn 15- 35 % over normal kroppsvekt.
Normalvariasjonen er stor, fra 57-70 dager. Mindre raser har ofte noe kortere drektighetstid enn større raser. Dersom det er gått 67 dager uten tegn til valping bør du kontakte veterinæren, som da vil vurdere om det er nødvendig med en undersøkelse og eventuelt keisersnitt.
 
Drektig tispe og fôring
Fôret skal selvfølgelig være av god kvalitet, men man behøver ikke gi annet enn vanlig fôr helt fram til 7. drektighetsuke. Da er tiden inne for å gå over til annet fôr (spesialfôr for drektige tisper).
Det er viktig at hun ikke får for mye mat, det er ikke bra om hun blir for tykk før fødselen. Fôrmengden økes gradvis de siste ukene, og de siste 2-3 ukene før valpingen må hun få flere, små porsjoner i løpet av dagen. Valpene tar nå så stor plass at det er ubehagelig å spise store måltider. La tispen hvile så mye hun kan og ikke prøv og lure i henne mat, hun har bedre av og føde på tom mage, og vil bli kvalm og begynne og kaste opp av mat.
Lurer du på om hun har valper i det hele tatt?
Vi kan se valper på ultralyd når hunden er ca 3-4 uker drektig. For å telle antall valper er det best med røntgen, men da må hun være minst 50 dager drektig for at valpene skal synes godt på bildet.
 
Her er noen normale forandringer hos tispa under drektigheten
Mange tisper blir roligere. Det er vanlig med luktfri utflod 3 uker etter parring. Dersom utfloden lukter eller tispa har redusert allmenntilstand bør hun undersøkes av veterinær. De fleste tisper har også viskøs utflod fra uke 5. Det er vanlig med kvalme og evt oppkast 2-3 uker etter paring, enkelte har også dette rundt uke 5. Juret forstørres etter 2-3 uker. Melkeproduksjon kommer først 1 uke før fødsel, men hos enkelte kommer den først i gang under fødselen. De fleste tisper har noe melk i juret et par dager før fødsel.
 
Litt om fosterenes utvikling
1.+2.+3.uke:
De befruktede eggene transporteres inn i egglederene, og celledelingen begynner.
Delingen tar ca 8-12 dager, fosteremnet består da av 16 celler, og på den størrelsen føres det inn i livmoren. Inne i lovmoren fortsetter celledelingen. På denne tiden flyter fosteremnet omkring, det er ikke festet til livmorveggen enda.
Etter ca 3 uker (17-22 dager) er fosteremnene omtrent 1 cm lange, og kan minne litt om en liten fisk i utseende. De er nå fordelt likt i to livmorhorn, og begynner å feste seg i livmorveggen.
Der fosteremnene fester seg til livmoren dannes morkaken. Fosterene forbindes med morkaken via navlestrengen, gjennom denne blir fosterene tilført næringsstoffer fra moren, slik at de kan vokse og utvikle seg.
4. uke:
Drektigheten kan fra dette stadie påvises ved ultralydscanning.
De som har trening i det, kan nå kjenne valpene som ca 2,5 cm store "bobler" i bukhulen.
Nå er fram- og bakben tydelig utviklet.
5. uke:
Nå vil tispa vanligvis tydelig vise tegn på drektighet ved endret adferd, men det er ennå ikke synlig på buken og man kan ikke lenger kjenne valpene slik man kunne i uke 4. Den mest risikofylte tiden, hvor kjemikalier og andre stoffer har kunnet skade fosteret, er over.
Tarmsystemet begynner å dannes men det befinner seg ennå i navlestrengen. Øyne anlegges, øyelokkene formes og øreflippene vokser seg så store at de nesten dekker øregangen.
Værhårene over øynene og på overleppa anlegges. De ytre kjønnsorganer begynner å utvikles, 5 par dievorter, samt melkekjertler dannes. Potene begynner å utvikle seg, til det som senere blir tær og tredeputer.
Ganen lukker seg på ca 33. dagen, og faren for ganespalte er nå over.
6. uke:
Tispa trenger fortsatt ikke tilskudd/endring i foret.
Avhengig av hvor mange valper hun har, begynner buken å bli litt større enn normalt.
Dievortene får en svak rosa farge og begynner å svulme litt.
I begynnelsen av denne uka skilles alle tær, og i slutten av uka dannes klørne.
Nå forlater fosterets tarmsystem navlestrengen og finner sin endelige plass i bukhulen.
De ytre kjønnsorganer begynner å forandre seg til hun- og hannkjønnsorganer.
Værhårene som i forrige uke ble anlagt, vokser ut.
Øyelokk og øreflipper vokser denne uka så mye at de dekker øyne og øreganger.
7. uke:
åbli "stor", og melkeproduksjonen er i gang. Dievortene er oppsvulmet,
hun slikker dem ofte, det kan dryppe melkedråper. (Hun herder dem).
I løpet av denne uken vokser håret/pelsen ut, forbeiningen i knoklene har kommet så langt at man fra 49. dag kan se fostrene på røntgenbilder.
Poter og tredeputer er ferdige, fostrene ser ut som ferdige valper. Fra nå av skal de bare bli større, de kan ennå ikke overleve utenfor livmoren.(Fra ca. 60. dagen kan fosteret overleve utenfor livmoren).
8. uke:
Nå er tispas buk virkelig stor og tung, melkekjertlene er store og fulle av melk.
Hun begynner å bli utålmodig og utilpass, fostrene er ferdige og aktive, de kan kjennes godt utenpå buken.
Nå er det på tide å venne henne til valpekassen/fødestedet.
9. uke:
Den siste uka før fødselen interesserer ikke tispa seg for stort annet enn å hvile. Hun blir stille og er mindre sosial enn vanlig. Ofte er også apetitten mindre enn vanlig, og et par døgn før forventet valping bør man gi litt mindre mat enn vanlig. Døgnet før valpingen er det vanlig at tispa ikke vil ha noe mat.
En tid før valpingen begynner hun å grave, samle håndklær, tepper og det hun måtte ha tilgjengelig i valpekassa. Dette kan hun holde på med i 1 - 48 timer (vanligvis 6-12 timer) før fødselen begynner.
Dievortene kan være veldig varme og spendte. Området rundt skjeden blir stor og slapp, bekkenmuskulaturen blir også så slapp at det synes.
 
 
Valping
 
Valperommet
I god tid før valpingen begynner, gjerne allerede i løpet av 8. drektighetsuke, bør valperommet gjøres klart.
Tispa bør få god tid til å venne seg til plassen, og den vil i den siste tiden før valpingen også være hennes "fristed" hvor hun kan hvile og sove uforstyrret. Det er også viktig at valperommet planlegges og gjøres praktisk og komfortabelt for deg som "fødseslhjelper". - Du kommer til å tilbringe mange langsomme, spennende og gode timer der...
 
Valpekassa
Valpekassa bør plasseres på et rolig sted i huset, men ikke alldeles bortstengt fra familiens dagligliv...
Det finnes valpekasser å få kjøpt, men det krever ikke store innsatsen å lage en selv.
Størrelsen på valpekassa må være slik at tispa kan bevege seg og snu seg uten at valpene kan komme i klem. Den bør ha karmer som er så høye at valpene ikke klarer å klatre over før de er omlag 3 uker. (Tispa må komme greit over). Rommet må være lunt, lyst og trekkfritt.
Det må være enkelt å lufte og ellers regulere temperaturen på kort tid. (En varmelampe hengende fra taket i regulerbar kjetting, er praktisk å ha over valpekassa). Den første tiden (de to første ukene) er valpene veldig små, og de blir veldig fort avkjølt, spesielt dersom de blir våte.
Rommet og valpekassa må være lett å gjøre rein, - det er best med vannfast, glatt materiale.
Gulvet/bunnen av valpekassa dekkes gjerne med avispapir og teppe som absorberes godt. Det går med veldig mange aviser i den tiden man har valper - Be familie og venner samle aviser, mor og valper skal alltid ha det tørt på rommet sitt!
 
Utstyr til valpingen
I tillegg til "fødselsutstyr", trenger du en bekvem plass, og litt utstyr til deg selv. En termos med kaffe/te kommer nok godt med.
Husk å ha telefon og lader innen rekkevidde. Telefonnummer til veterinær bør du ha skrevet opp. Under fødselen blir det veldig vått av fostervann, og det går med mange aviser og uttallige håndklær til å tørke mor og valper.
Termometer kan være til hjelp for å ha best mulig kontroll over prossessen - (les "Endringer i kroppstemperaturen").
Ei vanlig kjøkkenvekt med en klut i veieskåla, om du vil veie valpene etterhvert som de fødes.
Papir og blyant for å notere fortløpende litt om hver og en som fødes. (Valpenes vekt, kjennetegn, navn, klokkeslett...)
Noen bruker et bendelbånd til å binde over navlestreng med dersom tispa trenger hjelp til å slite den av. I så fall må denne være helt rein, kokt på forhånd.
Det kan være lurt å har litt energigivende druesukker for hånden. Skulle valpingen ta urimelig hardt på tispa, og eller bli veldig langvarig, kan dette virke stimulerende på veene og gi ny energi. Druesukkeret kan blandes i vann, eller f.eks en svakt blandet hønsesuppe. (50 gram druesukker per liter drikke).
Ellers skal tispa ha rikelig tilgang på friskt vann under valpingen.
 
Valpingen nærmer seg
Tiden like før, under og den første tiden etter valpingen bør man sørge for ro i huset. Da skal det ikke være mange mennesker der, og ihvertfall ikke fremmede. Har man flere hunder i huset, bør disse holdes unna under fødselen og i den første tiden etter.
Det er viktig med ro og trygghet, forstyrrelser under fødselen kan forårsake stress. Det kan føre til at fødselsarbeid (veer) og melkeproduksjon forstyrres.
 
Endringer i kroppstemperaturen
Noen dager før fødselen endrer tispas temperatur seg etter et fast mønster. (Normaltemperatur er 38 til 38,5 grader).
Først faller den 1 til 1,5 grader. Deretter stiger den litt igjen.
Vanligvis fødes den første valpen fra noen få timer til et døgn etter dette kraftige temperaturfallet.
Dersom tispa bare har en valp, vil som regel ikke temperaturfallet være tydelig.De fleste føder innen 12 timer, men noen så lenge som ett og et halvt døgn etterpå.
 
Når den første valpen fødes, er kropptemperaturen igjen normal (38 til 38,5 grader).
Når fødselen er over stiger vanligvis temperaturen igjen til 39 til 39,5 grader, slik vil den være i noen dager. Disse endringer i temperaturen er styrt av hormonforandringer.
Måler du temperaturen på tispa 4 ganger i døgnet i dagene før forventet fødsel,får du en indikasjon på når valpene kommer.
På denne måten vil du vite om alt er normalt, eller om det er noe galt på ferde hvis fødselen ikke kommer igang innen rimelig tid.
 
Utblokkingsstadiet
Når fødselen nærmer seg, blir tispa rastløs. Som regel kommer hun til å kaste opp, hun vil ut for å grave og "tømme seg". Hun stresser, graver og peser, legger seg og reiser seg, vil gjerne gå ut og inn flere ganger.
De første veene kalles utblokkings-veer. I denne fasen utvides livmorhalsen langsomt, den trekker seg rytmisk sammen i takt med fosterets plassering i livmoren. Hormonene jobber også, og livmoren blir smidig og gjøres klar til å åpne seg. Livmoren begynner å presse på urinblæra, tispa må tisse ofte. Det kommer gjerne litt seigt slim, og
hun slikker seg ofte. Noen synes det er godt å bli strøket med fast hånd over ryggen/baken.
Denne "utblokkingstiden" varer vanligvis i 4-6 timer, men kan variere fra et par timer til 1,5 døgn uten at noe er galt.
Tisper som har hatt kull tidligere, har vanligvis en kortere utblokkingsfase.
Selve valpingen ikke vil starte før temperaturen har normalisert seg. (les Endringer i kroppstemperaturen)
 
Utpressingsfasen
Veer og bukmuskulatur er pådriver og presser den første valpen ned gjennom bekkengangen. Fosterblæra kommer til syne i de ytre kjønnsorganene (vulva), hinna brister, og fostervannet renner ut av skjeden - "vannet går".
Fostervannet er som regel nesten uten lukt (vammelt) og nesten fargeløst. Det kan ha en svak grønnaktig farge, uten at noe er galt.
Dersom det er sterkt farget, eller har stram, ekkel lukt, er det tegn på at noe er galt. Kontakt veterinær.
Noen ganger kan tispa ha ufrivillig vannavgang like før valpen kommer ut, det vil lukte urin.
Så kommer den innesrte hinna, som er rundt valpen, til syne. Den ser ut som en liten, gråaktig ballong. Det hender den sprekker før valpen er ute, og da kommer valpen ut uten "innpakning". Det tar som regel noen få minutter fra fosterblæra kommer til syne, til valpen er født.
Det hender at førstegangsfødende tisper kan bli litt redde idet den første valpen kommer ut. Vær rolig selv, og oppmuntre henne på en trygg og rolig måte. De første valpene kommer som regel med et mellomrom fra fem minutter til et par timer. De siste valpene kan la seg vente på i flere timer uten at noe er galt. Det kan være vanskelig å kjenne på tispa om hun er tom for valper eller ikke.
Med en gang valpen har kommet ut, frigjør tispa den fra fosterhinna. Hun slikker hinna i seg, og fortsetter å slikke til valpen blir nestsen helt tørr. Slikkingen stimulerer valpens blodsirkulasjon og respirasjon.
 
Avnavling
Navlestrengen biter hun av innimellom slikkingen. Noen tisper er så ivrige når de biter av navlestrengen at de rett og slett kan være litt for brutale.
Pass litt på, slik at hun ikke drar altfor hardt i navlestrengen ved avbitingen, det kan føre til navlebrokk.
De aller fleste tisper greier dette best uten hjelp fra mennesket, men dersom hun er for brutal, eller skulle f.eks neste valp komme før hun er ferdig med avnavlingen, kan du hjelpe henne.
Hjelp til avnavling?
-Knyt et kokt (rent) bendelbånd rundt navlestrengen omlag 1 cm fra navelen
-Ta godt tak i strengen utenfor bendelbåndet
-Slit av strengen med den andre hånden. Ikke klipp/bruk saks - det kan føre til unødvendig blødning.
 
 
Så snart valpen er slikket tørr skal den finne sin plass ved dievortene, og suge.
Pass på dette, og sørg for at underlaget hele tiden er tørt, og at ingen valp blir avkjølet. Temperaturen i valperommet bør være 20-22grader.(Tilpass etter hunderase, størrelse og pels).
Dersom valpene ligger spredet fra hverandre, tyder det på at de har det i det varmeste laget. Klumper de seg sammen, ligger oppå hverandre, har de det ikke varmt og/eller tørt nok.
 
Etterbyrdsfasen
For hver valp skal det komme ut rester av fosterhinnene og morkake, dette kalles etterbyrden.
Tispa spiser dette , og denne etterbyrden inneholder ri-stimulerende stoffer for utdrivelse av neste valp og etterbyrden.
Blir noe av etterbyrdene liggende igjen inne i livmora, kan dette føre til infeksjon. Derfor er det viktig å ha oversikt ved å telle etterbyrdene.
Ved store valpekull/mange etterbyrder kan det bli mer enn tispa klarer å fordøye, - det kan føre til kraftig diarré. Ta unna de fleste etterbyrdene, men la henne spise noen.
Ofte kommer etterbyrden ut kort tid etter valpen, det hender også at flere valper blir født etterhverandre uten etterbyrder i mellom.
Har du mistanke om at ikke alle etterbyrdene har kommet ut innen omlag 8 timer etter fødsel av siste valp, bør tispa undersøkes av vetereinær.
Innen 12 timer fra utpressingen begynte, bør siste valp ha kommet ut. Er tispa i god form, kan man la fødselen vare opptil ett døgn før man må ha hjelp av veterinær.
Når tispa blir merkbart rolig, og legger seg til å sove fredelig mens hennes nystelte valper dier, kan du regne med at siste valp har kommet.
Nå er hun sliten etter fødselsarbeidet, og i de fleste tilfeller ikke sulten på mat før det har gått en god stund. (Hun er mett av etterbyrdene)
 
Det er viktig at tispa alltid har friskt vann tilgjengelig, væskebehovet er ekstra stort så lenge hun dier.
I tiden hun har valper er behovet for mat mye større enn vanlig. Mengden kan ofte være opp til tre ganger av det hun til vanlig pleier å få. Fôret må være av god kvalitet, vanlig fôr beregnet på voksen hund (ferdig tilsatt alle næringsstoffer hun trenger).
Noen tisper kan ha vanskelig for å forlate valpene sine den aller første tiden. Sørg for ro og trygghet rundt valperommet også når hun må sin "nødvendige tur ut" - at hun kommer inn igjen til valpene slik de lå da hun forlot dem...
Etterhvert synes hun det er godt å komme ifra ei stund, mens valpene sover. Da er det fint med en luftetur, frisk luft og litt mosjon.
De første dagene etter fødselen vil det komme rikelig med vaginalutflod. I begynnelsen er den ganske mørk, etter noen dager blir den mer rødlig. Utfloden avtar og blir som regel borte etter 10-14 dager. Noen kan ha litt utflod i flere uker, og dersom den ikke er illeluktende eller gulaktig, og tispa virker frisk, er dette ikke galt.
Komplikasjoner kan oppstå før, under og etter valpingen, ikke vent med å kontakte veterinær, dersom du har mistanke.
 
Symptomer på komplikasjoner, - kontakt veterinær
-har det har gått flere enn 65-70 dager etter siste parring, og ikke valpingen har begynt
-hvis fødselen ikke har startet 24-36 timer etter at kroppstemperaturen har falt
(les Endringer i kroppstemperaturen)
-det kommer grønn utflod fra skjeden, uten at valper fødes
-tispa har kontante, kraftige veer i mer enn 30 minutter, uten at det kommer ut en valp
-det ikke er veer eller fødselsaktivitet i 3-4 timer etter forrige valp ble født
 
Mulige årsaker til komplikasjoner før og under valpingen
-at ett eller flere fostre ligger galt. Som regel kan veterinæren rette på dette, slik at
valpen kan fødes normalt
-overvekt hos tispa kan føre til at bekkenet/fødselsgangen blir for trang
-ved små kull kan det være en risiko for at fostrene blir for store til normal fødsel
-resultatet av noen av disse problemene er å foreta keisersnitt
 
Komplikasjoner som kan oppstå etter valpingen - kontakt veterinær
-betennelse i livmoren - illeluktende utflod fra skjeden,tispa vil normalt ha feber, dårlig matlyst, være slapp og likegyldig
-betennelse i melkekjertlene - feber, dievortene og området rundt vil være veldig hovent, varmt, rødflammet og meget smertefullt. Behandles med smertestillende og antibiotika.
-nedsatt/for liten melkeproduksjon - kan være resultat av betennelsen i melkekjertlene
-det hender en sjelden gang at morsinstinktet mangler, at tispa blir deperimert
-ytterst sjelden kan det skje fremfall av skjede og evt. livmor. Dette kan opereres.
 
Vær oppmerksom på at dersom tispa bare har en eller to valper kan de vanlige tegn på fødsel utebli!
(Kilde: "Obstetrikk hos hund og katt", Astrid Indrebø)
Avvenning av valper
Valpene kan begynne å spise fast føde ved 3-4 ukers alder. Jo større kull, jo tidligere. Det er viktig at valpene tilbys et oppbløtt fòr av god kvalitet og som er tilpasset dette formålet.
 
 
 
Valpenes utvikling
 
Valper legger på seg så det synes dag for dag. (Det første døgnet er det normalt med et lite vekttap før de begynner å legge på seg).
Valper som roer seg fort,suger godt og ser fornøyde ut får nok mat.
Dersom det har oppstått problemer som gjør at en valp eller flere ser ut til å ikke få nok melk, må man gi tillegg. Men, man må være påpasselig med å legge valpene ofte til pattene, fordi:
Jo mer og oftere valpene suger, jo mer melk produseres det!
 
Her er en enkel og god oppskrift på "morsmelkerstatning", (ferdig tilpsset pulver fås kjøpt hos veterinær):
 
MELKEBLANDING - 1 LITER
8 dl H-melk
2 dl 10% fløte
1 eggplomme
1 ts beinmjøl (kjøpes på apoteket)
1 ts tran
 
Dersom det er for stort/vanskelig med tåteflaske og smokk, kan du isteden bruke en engangs-sprøyte i passe størrelse (10 ml). Fåes på apotek.
Pass på at blandingen er passe temperert (kroppstemperatur), gi valpene så snart de er våkne og er slikket av moren / har tisset. Legg valpene tilbake til tispas patter straks du har gitt den litt av flaska/sprøyta. Stimuler til suging. Roer den seg ikke, gi den av melkeblandingen til den blir fornøyd/mett.
 
Før de er 2 uker       
Beveger seg svært lite(i "passkrabb")  (kun for å finne varme eller mat). Ligger parallelt sammen og gjerne inntil tispa de første dagene.  En valp vil bevege seg mot enhver kilde som utfører slikking på valpens hode eller rygg. Dette er god hjelp for å kunne orientere seg mot tispa. Fra dag 5 begynner de å stive forbena slik at den kan holde overkroppen oppe (5 - 8 dager), og etter få dager er de på bena. Koordineringen av bevegelsene er i starten ikke særlig vellykket, men øvelse gjør mester. Rundt en ukes alder vil valpene reagere med aktivitet og piping når vi nærmer oss (reagerer mer på tispa enn andre). Nå ligger valpene mer på kryss og tvers (fra 1 - 2 uker). Fra dag 10: Øyelokkene begynner å glippe fra hverandre. Det oppstår en liten sprekk i den innerste øyevinkelen. Etter noen dager er øyelokkene helt adskilt.  Ørekanalene er helt åpne i løpet av 10 - 14 dager.
Valpen er døv, blind og følsom for berøring og temperatur. Den har bra smakssans men dårlig luktesans. Ca ved 2 uker åpner valpen øynene, men synet er fortsatt dårlig. Framparten fungerer, men bakdelen blir mest slept med.
 
2-3 uker:
Når valpene er rundt 18 dager vil de ofte søke til hjørnet av valpekassa for å gjøre fra seg, gjerne på hver sin plass. Rundt 19 dager er den refleksen som gjør at valpen lar seg forskrekke av lyder til stede. Synet utvikles og hørselen blir raskt bedre. Bakbeina begynner å henge med og halen vifter. De første tennene viser seg. Valpen oppdager sine søsken og gjør forsøk på lek.
 
 
3-4 uker:
Blir nå mer samstemte i hva de kaller for do. Blir liv i leiren når vi kommer med maten, men de har fremdeles problemer med å finne frem til matkoppen. I løpet av de neste dagene bedrer dette seg raskt. "Matkopplyden" er lett gjenkjennelig og de nærmeste stuper oppi med en gang. Ved 25 dagers alderen har nervesystemet utviklet seg så mye at valpen kan orientere seg mot. visuelle og lydmessige stimuli, og noen dager senere er den i stand til å gjenkjenne lyd den har hørt før. De leker med hverandre, moren og oss – knurrer, biter og rister byttet.
 
4-5 uker:
Rundt 4 ukers alderen opphører refleksen som gjør at den gjør at valpen gjør fra seg når moren slikker den. Valper fødes både psykisk og fysisk uutviklede. Først ved 4 ukers alder begynner valpen å kunne ta intiativ og søke opp det som interesserer den. Den reagerer også sterkere på omgivelsene og i løpet av denne uken begynner valpene å reagere mistenksom på fremmede. Alle hører ikke til flokken, hvem er du?
Uke 3-12: Ut å oppdage verden
Denne perioden kalles sosialiseringsperioden. Oppdagelsesferd ut i livet begynner. Valpen begynner å interessere seg for livet utenfor valpekassa. Verden skal helt enkelt presenteres i hele sin herlighet. Selvfølgelig er det den fremtidige samarbeidspartneren som skal vise vei. Hundens beste venn; mennesket skal inn som læremester. Valpen skal lære seg å kjenne og bli fortrolig med mennesket, samtidig som tispa (moren) drar seg unna etter hvert som ukene går.
 
Uke 8
Midt i den viktige tiden når valpen skal ut i verden for å se og lære kommer du og henter den. Og selvfølgelig er du den beste mentoren og riktig person til å presentere livet som det kommer til å se ut for dere. Rundt den åttende uken er valpen i beste modus for å knytte kontakter og være sosial. Det gjelder mennesker, hunder og andre dyr. Uansett hvem den støter på, er det en potensiell venn.
 
Uke 13-16 : Teste grenser
Når valpen er rundt tretten uker støter du på første runde med hormoner. Halvt kjønnsmoden er et begrep å huske. Både hos hannhunder og tisper øker det mannlige kjønnshormonet testosteron.  Den lille krabaten tøffer seg opp, knurrer og utfordrer deg med dueller om lederskapet. 
 
Det finnes valper som i stedet for å bli litt tøffe og heve garden heller reagerer med å bli engstelige og redde. Uansett hvordan valpen oppfører seg, skal du møte den med størst mulig rolighet. Den trenger ikke være hverken tøff eller redd, det finnes ingenting her i verden som du ikke klarer. Du har tatt rollen som den gode lederen. En morsom leder som finner på alle mulige leker og overraskelser, og som vet å avslutte i riktig tid. Start- og stopp knappen hviler trygt i dine hender.
 
3-6 måneder: Knytter bånd
Denne tiden er viktig for å lære hverandre å kjenne. Nå lærer valpen din seg hvor den hører hjemme. Samtidig som den psykiske og fysiske utviklingen fortsetter, har dere startet et samarbeid. Valpen som har følt seg i sentrum, finner seg til rette i flokken og blir del av en større sammenheng. Dere lærer hverandres språk og dette er tiden for diverse praktisk innlæring. Valpen forstår og trives med å fungere etter flokkens ønsker.
 
5-7 måneder: Spøkealderen
Plutselig er alt farlig – naboens søppelkasser, plastposer som flagrer i vinden, mose på trestubber osv. Rolig, valpen har ikke blitt gal. Du later som ingenting og går videre, så roer det snart ned seg. Dette er også tiden da den lydige valpen mister sin hørsel. Det kan i hvert fall virke sånn når innkallingen som fungerte så bra, plutselig ignoreres helt. Mye av nonchalansen kommer helt enkelt av den økede nysgjerrigheten på verden. 
 
9 måned: Slyngelalderen
Omtrent i denne perioden blir de fleste hunder kjønnsmodne, men det varierer mye. Små raser kan bli det tidligere, store raser kan drøye over året. Første løpetid viser at tispen er klar for å få valper, men mentalt er hun langt i fra moden. Under denne tiden kommer hunden til å stille spørsmål om dens plass i flokken. Har den havnet riktig? Og skal saker og ting virkelig møtes sånn som min eier sier? Kan man ikke gjøre slik i stedet?
Hunden går igjennom flere perioder hvor den kommer til å utfordre ditt lederskap. Hos noen hunder merker man det neste ikke, mens hos andre er det skikkelige oppgjør. Et alternativ til det trassete tøffe, kan være at hunden viser redsel og underdanighet. Din oppførsel har samme mål uansett hvordan din hund oppfører seg. Du vil ha en hund som følger deg og er trygg. Demp eller støtt i forhold til situasjon.
 
1 år - Gratulerer!
Når de verste hormonstormene har rast fra seg, kommer det rolige. Det kan være deilig å vite at mønsteret ofte kommer igjen, ro etter storm. Nå er valpen stabil og realtivt sterk både psykisk og fysisk. En utmerket tid for introduksjon av mere avansert trening. Mange spesialkurs hilser velkommen til hunder i denne alderen.

Kontakt

Emmy Anita Solberg-Sydow
7633 Frosta
emmy@lykkestien.no